Hvorfor frigjøring gjør vondt.

Du som leser dette har kanskje stilt samme spørsmål som jeg gjorde:

Hvorfor kjenner jeg smerte når jeg slipper smerte?

Det høres ulogisk ut. Men mennesket er et sammenkoblet system. Tanker, følelser, hormoner, muskler, pust og minner ligger vevd sammen som ledninger i samme krets. Når du frigjør noe, drar du ikke ut én løs tråd, du flytter på hele nettet som identiteten din hviler på.

Hva som faktisk skjer i deg

Frigjøring åpner lokket til det som allerede var lagret.

Det som holdt deg i gang i årevis, var ofte strategier for å ikke føle alt på en gang:

plikt, kontroll, tilpasning, å være sterk, å ikke skuffe andre.

Når du sier: «jeg vil våkne», begynner gamle programmer å miste makten. Kroppen som lenge levde i alarm, vet ikke ennå at du er trygg. Den går gjennom noe som ligner et opprør: trøtthet, uro i magen, trykk i bryst, kjeve som spenner seg, søvn som vakler. Du merker ikke feilen med frigjøringen, du merker resten av ubalansen som endelig blir synlig.

Smerten betyr derfor én ting:

Du føler det du allerede bar.

Hjernen tolket før verden gjennom setninger som:

«jeg er trist», «jeg er såret», «jeg er redd».

Nå må den lære å si:

«jeg observerer en trist følelse».

Det er et nytt operativsystem. Ingen operativsystemer oppgraderes uten reboot. Derfor kan overgangen oppleves som å gå uten badering for første gang: du er sterkere enn før, men tryggheten er uvant.

Hvorfor vi må kjenne for å slippe

Følelser forsvinner ikke som filer i en mappe. De må passere gjennom sansene. Når du åpner forandring, beveger du hukommelsen, forestillingsevnen, tenkningen og fatteevnen samtidig. Hvis én av disse kortslutter, sitter du fast i fortiden selv om du vil fremover. Frigjøring presser derfor det gamle opp til overflaten slik at det kan kjennes, erkjennes og integreres.

Det er derfor mange som har valgt å våkne, fortsatt kan ha perioder med smerte selv etter år med arbeid. Systemet renses lag for lag, ikke som én engangs-gave.

Hvordan kan du takle det?

1. Møt smerten som informasjon, ikke dom.

Du har ikke gjort noe galt når du føler mer. Du har bare blitt ærligere.

2. Bruk verktøy som gir myndighet tilbake.

Pust, tapping, muntlig konfrontasjon med programmer, enkle somatiske øvelser. Det du kan gjøre selv er det som virker.

3. Sett rammer tidlig i relasjoner.

Uavklarthet lekker energi. Klarhet bevarer hjertet.

4. Lev vanlig når kroppen rebooter.

Søvn, mat, natur og små gleder trener nervesystemet til å forstå at frihet er trygt.

5. Inkluder avviste følelser.

Som gjester som endelig får spise ved bordet. Når de inkluderes, slutter de å være fiender.

Hvorfor det er så viktig

Du mister ikke kjærlighet av å sette grenser.

Du mister bare gamle kontrakter.

Oppvåkningen gir deg noe tusen ganger større enn komfort:

evnen til å agere som den som velger.

Et liv der du kan påvirke din egen indre verden, i stedet for å bli styrt av andre i deg. Mange oppdager først dette når de skjønner at lærdommen fra den ytre verden bare var et testprogram, et verktøy som skulle vekke ferdigheter, ikke eie hjertet.

Et helvete en stund

mot en himmel som varer.

Det er prisen og gaven.

Du bærer begge i deg: den som har slått og den som har blitt slått.

Tilgi begge. Da begynner dansen mellom tanker og følelser igjen.