Det moderne mennesket lever omgitt av ord som skal forklare hvem de er. Psykologiske begreper, merkelapper, diagnoser og kategorier som lover forståelse og orden i kaoset, men som i realiteten ofte fjerner oss fra menneskets egentlige natur. Mennesket har aldri vært en bås. Det har aldri vært en definisjon. Det har aldri vært en fastlåst struktur i et skjema. Det er en levende strøm av erfaring, nervesystem, følelser, historie og ubevisst beskyttelse. Likevel har vi bygget et

Sannheten om hva det er, hva det aldri har vært, og hvorfor du alltid har vært trygg.   Menneskeheten har båret på en forestilling om mørke så lenge at vi nesten har glemt hvor den kom fra. I tusener av år har mennesker forsøkt å forklare det ukjente med bilder, figurer og fortellinger som skulle gjøre det forståelig. Når noe føltes fremmed, ble det gitt et ansikt. Når noe gjorde oss redde, ble det gitt en vilje. Og slik vokste myten om mørket som en kraft utenfor oss, en vil

Det finnes få temaer som har skapt mer frykt i mennesket enn ordet demon. I tusenvis av år har religioner, tradisjoner og myter lært oss at det finnes vesener utenfor oss som kan ta bolig i kroppen vår, manipulere tankene våre og føre oss bort fra lyset. Men disse fortellingene ble til i en tid der mennesket ikke hadde språk for psykologi, traumer, energi eller bevissthet. Alt som var uforståelig eller skremmende, ble gitt form. Det indre ble forklart som ytre. Og frykten ble

Hva de egentlig er, og hvorfor de mister kraft når du ser sannheten. I mange generasjoner har mennesker blitt fortalt historier om demoner. Vesener som skjuler seg i skyggene, som angriper, som lurer, som kan påvirke livet ditt uten at du vet det. Fra religionene, fra mytene, fra kulturer som prøvde å forstå det som skremte dem, kom et språk basert på frykt. Men sannheten er mye enklere, mye mildere og langt mindre dramatisk enn det mennesket har forestilt seg. Når man ser fr

Du som leser dette har kanskje stilt samme spørsmål som jeg gjorde: Hvorfor kjenner jeg smerte når jeg slipper smerte? Det høres ulogisk ut. Men mennesket er et sammenkoblet system. Tanker, følelser, hormoner, muskler, pust og minner ligger vevd sammen som ledninger i samme krets. Når du frigjør noe, drar du ikke ut én løs tråd, du flytter på hele nettet som identiteten din hviler på. Hva som faktisk skjer i deg Frigjøring åpner lokket til det som allerede var lagret. Det som

NÅR SJELEN TAR FORM OG LIVET BEGYNNER PÅ NYTT Det finnes et øyeblikk i oppvåkningens reise som få snakker om. Ikke fordi det er hemmelig… men fordi det er hellig. Det er øyeblikket hvor du merker: “Jeg kjenner meg selv igjen… men på en helt ny måte.” Det skjer ikke med fanfare. Det skjer ikke med lysglimt. Det skjer ikke med drama. Det skjer stille. Som om noe klikker på plass inni deg, en sannhet som alltid har vært der, men som først nå er sterk nok til å bære kroppen din.

FASEN ALLE GÅR GJENNOM, MEN FÅ FORSTÅR. Det finnes et øyeblikk i enhver oppvåkning hvor noe skifter så dypt i deg at tankene dine ikke lenger klarer å holde følge. Det er ikke dramatisk fra utsiden. Det er ikke spektakulært. Ingen ville merket det om de så deg gå forbi, men inni deg skjer det noe annet. Det er som om en hånd, varm og sikker, legger seg bak hjertet ditt og sier: “Nå.” Ikke som et valg. Mer som en invitasjon du alltid har visst ville komme, men som likevel over

En kjærlighetsfull refleksjon fra en som selv går veien. Det finnes mange måter å våkne på. Noen våkner gjennom sjokk. Noen gjennom smerte. Noen gjennom kjærlighet. Og noen — veldig mange faktisk — våkner først og fremst med hodet. Jeg vet det, fordi jeg selv startet der. Det begynner ofte med en gnist: man ser at noe ikke stemmer i verden. Man begynner å stille spørsmål. Man gjennomskuer narrativer, manipulasjon, politikk, media, systemer. Man får en følelse av å se bak slør

Det finnes en misforståelse i den spirituelle verden som har vokst seg større enn mange tror. En idé om at oppvåkning handler om å bli “ren”, “lys”, “høyfrekvent” og fri for alt som tynger. Mange har blitt lært opp til at spirituell utvikling er en flukt bort fra mørket, bort fra kroppen, bort fra det rå og menneskelige. De søker oppover, men aldri innover. De løfter seg, men lar røttene stå uforløst i jorden som formet dem.   Og slik oppstår en skjør form for lys. Vakkert, m

Mange mennesker forveksler kjærlighet med noe svakt og mykt. De tror kjærlighet er å gjøre seg liten, smile selv når noe ikke føles riktig, tåle alt, tilpasse seg alt, og aldri skape bølger. Det er ikke kjærlighet.Det er frykt i forkledning.   I lang tid bar jeg også den misforståelsen i kroppen. Jeg trodde at jeg måtte være “snill” for å være et godt menneske. At jeg måtte tåle andres projeksjoner, angrep, tvil eller latterliggjøring – for “det er jo bare deres smerte”. Jeg

Vi lever i en verden der ekte maskulinitet og femininitet har blitt forvekslet med sine sårede skygger. Der kraft har blitt til kontroll, og mykhet har blitt til manipulasjon. Der menn og kvinner spiller roller som ikke lenger kommer fra sannhet, men fra frykt. Vi har glemt dansen mellom det maskuline og det feminine. Vi kjemper mot hverandre, i stedet for å løfte hverandre. Vi prøver å vinne, når alt vi egentlig ønsker, er å bli sett.   Mannen som mistet seg selv. Mannen, de

Kjærlighet er ikke en følelse som kommer og går. Det er din opprinnelige frekvens. Den du er før du tenker, før du vurderer, før du frykter . Når du lever fra denne tilstanden, forstår du at intet menneske virkelig kan såre deg. De kan bare minne deg på hvor du fortsatt identifiserer deg med det som ikke er sant. Når du ser andre reagere med sinne, frykt, dømming eller hevn, ser du egentlig mennesker som har glemt hvem de er. De spiller roller de har blitt programmert til å t

Det finnes et stille punkt i oss alle. Et sted bak tanker, minner og forventninger. Når du hviler der, oppdager du at du ikke er adskilt...

La oss vandre inn i et tema som menneskeheten lenge har strevd med å forstå: forskjellen på kunnskap og visdom. Det kan virke som små...

Vi sier ofte: vi er ett. Og likevel: aldri har så mange følt seg alene. Hvordan kan begge deler være sant? Når vi sier "vi" "Vi" er...

Vi har lært å forstå livet gjennom kontraster. Vi deler opp virkeligheten i lys og mørke, varme og kulde, sannhet og løgn, kjærlighet og...

De fleste av oss har blitt lært opp til å tro at kroppen er en slags maskin som må repareres utenfra når noe går galt. Vi blir sendt til...

Vi hører ofte ordet tidslinje  brukt i spirituelle kretser, men hva betyr det egentlig? Og hvordan henger våre personlige valg sammen med...

Hvor mange ganger har du ikke reagert på noe utenfor deg selv, en situasjon, en person, en hendelse, og kjent følelser som glede,...

Det siste året har et tema dukket opp igjen og igjen, både i mitt eget liv og i samtaler med mange andre, grensesetting . Vi har snakket...