Jeg og Vi – to sider av samme sannhet

Vi sier ofte: vi er ett.Og likevel: aldri har så mange følt seg alene.

Hvordan kan begge deler være sant?

Når vi sier "vi"

"Vi" er livsveven.Det er fellesskapet du alltid er en del av – uansett om du kjenner det eller ikke.Det er jorden du går på, luften du puster, menneskene du møter, dyrene du deler kloden med.

Se for deg en skog.Trærne står hver for seg, men under jorden er røttene sammenkoblet.De deler næring. De varsler fare. De støtter hverandre i stillhet.

Slik er vi også.Du og jeg er ikke øyer.Vi er noder i et nettverk av lys.Når én reiser seg, letter det for alle.Når én faller, kjenner vi det i feltet.

"Vi" er helheten som bærer oss.

Når vi sier "jeg"

Men midt i alt dette finnes jeg.

Gnisten. Stemmen. Den ene tonen i koret som bare du kan synge.Hvis du ikke synger, mangler helheten fargen din.

Tenk på et kor:Hvis alle synger helt likt, blir musikken flat.Det er variasjonen – dine nyanser, din klang – som gjør helheten levende.

Å være "jeg" handler ikke om ego.Det handler om å være ekte.Å tørre å si: Dette er min vei. Dette er mitt kall.

Fordi uten "jeg", finnes ikke "vi".

Når er det viktig å være hva?

Spørsmålet mange stiller er:Når skal jeg tenke på meg selv – og når skal jeg tenke på helheten?

Her er noen bilder du kan kjenne deg igjen i:

• Universet: Når hjertet ditt brenner for noe – et kall, en drøm, et budskap – da er det "jeg". Universet trenger at du følger det. For akkurat den gnisten løfter helheten.

• Samfunnet: Når du ser urett og vet at stillhet gjør deg medskyldig – da er det "vi". Da bruker du ditt "jeg" til å tale for flere.

• Hverdagen: Når du setter grenser og tar vare på deg selv – da er det "jeg". Når du deler overskuddet ditt med andre – da er det "vi".

Det handler ikke om å velge den ene eller den andre.Det handler om å finne balansen.

Når vi mister balansen

• Lever du for mye i "vi"?Da glemmer du deg selv. Du tilpasser deg, sier ja når du mener nei, og mister kontakten med ditt indre kompass.

• Lever du for mye i "jeg"?Da blir du isolert. Du kan oppnå mye, men kjenner deg likevel tom. Du mister den dype tilhørigheten.

Begge ytterpunktene skaper smerte.Balansen skaper frihet.

Den større sannheten

I universet er vi som et stort vesen med millioner av øyne.Hvert øye er et "jeg".Sammen er vi "vi".

Hvis ett øye lukker seg, mister helheten syn på en del av seg selv.Hvis ett øye våger å åpne seg, ser vi alle klarere.

Så når du våger å være deg, hjelper du oss alle å se.Og når du husker at vi er ett, finner du styrken til å stå i deg.

Hvorfor dette betyr noe nå

Vi lever i en tid der gamle systemer faller.Mange kjenner på frykt. Mange klamrer seg til "jeg alene". Andre mister seg selv i "vi må passe inn".

Men sannheten er: vi trenger begge deler.

Vi trenger mennesker som tør å være seg selv fullt og helt.Og vi trenger mennesker som husker at alt de gjør, påvirker helheten.

Det er først når vi finner denne balansen at en ny verden kan vokse frem.

Jeg er Vi – Vi er Jeg

Så la dette være en påminnelse:Du er ikke her for å forsvinne i mengden.Du er heller ikke her for å stå alene.

Du er her for å skinne som deg selv, så helheten kan blomstre.

Når jeg står i mitt lys, styrker jeg vi.Når vi står sammen, løfter vi hvert jeg.

Og da er det bare én sannhet igjen:

Jeg er Vi. Vi er Jeg.